Feilplasserte trafikkskilt – hvorfor det skjer og hvordan man løser det

Innlegget er sponset

Feilplasserte trafikkskilt – hvordan jeg lærte å oppdage og forstå problemet

Jeg husker første gang jeg virkelig la merke til et feilplassert trafikkskilt. Det var en vanlig tirsdag morgen på vei til jobben, og jeg kjørte samme rute som jeg hadde gjort i månedsvis. Plutselig sto det et skilt som advarte om sving til høyre – midt i en rettstrakt. Jeg tenkte først at jeg hadde misforstått noe, men etter å ha sett det samme skiltet dag etter dag, begynte jeg å innse at dette faktisk var et problem.

Som noen som har jobbet med pedagogikk og læring i mange år, ble jeg fascinert av hvordan feilplasserte trafikkskilt ikke bare er et praktisk problem, men også påvirker hvordan vi lærer og tilpasser oss trafikkmiljøet. Det var starten på en reise som lærte meg mye om hvor viktig det er med korrekt skilting – og hvor dramatiske konsekvensene kan være når ting ikke stemmer.

Etter å ha studert dette fenomenet grundig, både gjennom personlig erfaring og faglig interesse, kan jeg si at feilplasserte trafikkskilt er et betydelig mer utbredt problem enn de fleste tror. Det påvirker alt fra trafikksikkerhet til hvordan vi mentalt kartlegger våre daglige ruter. I denne artikkelen skal jeg dele det jeg har lært om hvorfor disse feilene oppstår, hvilke konsekvenser de har, og – kanskje viktigst av alt – hvordan vi kan bidra til å løse problemet.

Hvorfor oppstår feilplasserte trafikkskilt egentlig?

Gjennom årene har jeg observert mange eksempler på feilplasserte trafikkskilt, og jeg har begynt å se mønster i hvorfor disse feilene oppstår. Det handler sjelden om ren slurvhet, men oftere om komplekse årsaker som mange ikke tenker over når de ser et åpenbart feilplassert skilt.

En av hovedårsakene er at veinettet vårt er i konstant endring. Jeg opplevde dette selv da de bygde om en rundkjøring i nærheten av der jeg bor. Under byggeprosessen ble midlertidige skilt satt opp, men når jobben var ferdig, ble ikke alle skiltene oppdatert tilsvarende. Resultatet var at bilister i månedsvis ble dirigert til en avkjørsel som ikke lenger eksisterte. Dette er dessverre ikke uvanlig – veiarbeid og ombygginger skaper ofte situasjoner hvor skilt blir hengende igjen etter at de har mistet sin relevans.

En annen utfordring jeg har observert er ressursmangel hos kommunene. Mange steder har jeg sett skilt som åpenbart har vært feil plassert i årevis, men som ikke blir rettet fordi det mangler folk eller budsjett til å følge opp. Det kan virke som en bagatell for utenforstående, men for dem som bor i området og må forholde seg til forvirrende skilting daglig, er det frustrerende og potensielt farlig.

Tekniske feil under installasjonen er også en viktig faktor. Jeg snakket en gang med en veiarbeider som fortalte at selv erfarne installatører noen ganger kan gjøre feil når de jobber under tidspress eller dårlige værforhold. Et skilt som skal peke til høyre kan ende opp med å peke til venstre, eller et fartsgrenseskilt kan havne på feil side av en avkjørsel. Slike feil virker kanskje åpenbare i ettertid, men i øyeblikket hvor skiltet installeres, kan de være vanskelige å oppdage.

Klimaendringer og ekstremvær har også blitt en økende utfordring. Jeg har selv sett hvordan sterke vindkast kan vri skilt, slik at de peker i helt feil retning. Flom og ras kan også føre til at skilt blir flyttet fra sin opprinnelige posisjon. Dette er problemer som ofte ikke oppdages umiddelbart, og som kan eksistere i lang tid før noen rapporterer dem.

De alvorlige konsekvensene av feilplassert skilting

Det som virkelig åpnet øynene mine for hvor alvorlig dette problemet kan være, var en hendelse jeg opplevde for et par år siden. Jeg kjørte sammen med en venn som skulle til et viktig jobbintervju i en by hun ikke kjente godt. Vi stolte på skiltingen for å finne riktig vei, men et feilplassert skilt sendte oss i helt feil retning. Det som skulle være en 20 minutters kjøretur, ble til over en time med stress, omveier og til slutt et tapt jobbintervju.

Denne opplevelsen illustrerer bare toppen av isfjellet når det gjelder konsekvensene av feilplasserte trafikkskilt. Den mest åpenbare og alvorlige konsekvensen er naturligvis trafikksikkerhet. Når bilister plutselig innser at de følger feil skilt, kan de gjøre brå manøvrer som setter både dem selv og andre i fare. Jeg har sett situasjoner hvor folk har gjort skarpe U-svinger midt i trafikken fordi et skilt har ledet dem på avveie.

Økonomiske konsekvenser rammes både enkeltpersoner og samfunn som helhet. For enkeltpersoner kan feilplasserte skilt føre til unødvendig drivstofforbruk, bøter (hvis man for eksempel følger et feil fartsgrenseskilt), tapte inntekter på grunn av forsinkelser, og slitasje på kjøretøyet. På samfunnsnivå fører det til økt trafikk på veier som ikke er dimensjonert for det, mer forurensning, og ineffektiv bruk av veinettet.

Fra et psykologisk perspektiv har jeg observert hvordan feilplasserte skilt påvirker tilliten til veiledning generelt. Når folk opplever at skilting ikke er pålitelig, begynner de å tvile på all offentlig informasjon. Dette kan føre til at de ignorerer viktige skilt som faktisk er korrekt plassert, noe som igjen skaper nye sikkerhetsproblemer.

For personer med spesielle behov kan konsekvensene være særlig alvorlige. Jeg tenker på eldre sjåfører som kanskje ikke har samme reflekser til å korrigere raskt, eller personer med synshemming som er ekstra avhengige av korrekt skilting. For dem kan et feilplassert skilt bety forskjellen mellom en trygg hjemreise og en potensielt farlig situasjon.

Hvordan identifisere feilplasserte trafikkskilt

Etter år med å studere dette problemet har jeg utviklet et øye for å oppdage feilplasserte trafikkskilt. Det startet som en tilfeldig observasjon, men har gradvis blitt en slags automatisk scanning av skiltingen rundt meg. Jeg vil dele noen av teknikkene jeg har lært for å identifisere problematiske skilt.

Den mest åpenbare typen feilplassering er skilt som gir direkte motstridende informasjon til veiens faktiske utforming. Eksempler jeg har sett inkluderer svingskilt som peker i feil retning, fartsgrenseskilt som står på feil side av en avkjørsel, og advarselsskilt som kommer for sent til å være nyttige. Disse skiltene står ofte ut fordi de skaper en kognitiv dissonans – hjernen vår registrerer at noe ikke stemmer.

En annen kategori er skilt som har blitt irrelevante på grunn av endringer i veinettet. Jeg har flere ganger sett skilt som advarer om arbeider som ble avsluttet for måneder siden, eller som viser til avkjørsler som har blitt stengt permanent. Disse er ofte vanskeligere å oppdage for tilfeldige forbipasserende, men for lokalkjente blir de åpenbare over tid.

Skilt som har blitt fysisk flyttet eller skadet er en tredje kategori. Vind, kollisjon med kjøretøy, eller rett og slett vandalisering kan føre til at skilt står i en vinkel eller posisjon som gjør dem misvisende. Jeg pleier å være oppmerksom på skilt som ser ut til å helle, eller som står i en unaturlig posisjon i forhold til veien.

For å utvikle dette øyet for feilplasserte skilt anbefaler jeg å bli mer bevisst på skiltingen generelt. Start med å legge merke til skiltene på ruter du kjører ofte – her vil du raskest oppdage endringer eller problemer. Bruk også sunn fornuft: hvis et skilt får deg til å tenke «det gir ikke mening,» er sjansen stor for at det faktisk er noe galt.

Hvem har ansvaret for å fikse problemet?

En av de mest frustrerende opplevelsene jeg hadde med feilplasserte trafikkskilt, var da jeg prøvde å finne ut hvem jeg skulle kontakte for å rapportere et åpenbart problem. Det viste seg å være langt mer komplisert enn jeg hadde trodd. Ansvaret for trafikkskilt i Norge er delt mellom flere nivåer og instanser, og det er ikke alltid enkelt å vite hvem som har ansvar for hva.

Generelt har Statens vegvesen ansvar for riksveier og europavedier, mens fylkeskommunene har ansvar for fylkesveier, og kommunene har ansvar for kommunale veier og gater i tettbebygde strøk. Men i praksis kan det være vanskelig å vite hvilket nivå en spesifikk vei tilhører, spesielt i områder hvor ansvaret nylig har blitt overført mellom instanser.

Jeg lærte dette da jeg oppdaget et fartsgrenseskilt som sto på helt feil sted på en vei i nærheten av hjemstedet mitt. Først kontaktet jeg kommunen, som sendte meg videre til fylkeskommunen, som igjen henviste meg til Statens vegvesen. Det tok flere uker med ping-pong mellom instanser før jeg fant frem til riktig kontaktperson. Selv da tok det flere måneder før skiltet faktisk ble flyttet.

Denne opplevelsen lærte meg hvor viktig det er med et koordinert system for å håndtere slike henvendelser. Heldigvis har situasjonen bedret seg de siste årene, med bedre digitale løsninger for rapportering og klarere retningslinjer for hvem som har ansvar for hva.

Entreprenører og andre private aktører som utfører veiarbeid på oppdrag fra det offentlige, har også et ansvar. De skal sikre at midlertidig skilting settes opp korrekt under arbeidsperioden, og at den fjernes eller erstattes med permanent skilting når jobben er ferdig. Men igjen kan det oppstå gråsoner når ansvaret skal overføres tilbake til vegmyndighetene.

Praktiske løsninger og hvordan du kan bidra

Etter å ha håndtert flere rapporteringer av feilplasserte trafikkskilt, har jeg lært noen praktiske tips for hvordan man mest effektivt kan bidra til å løse disse problemene. Det første og viktigste rådet er: ikke ignorer problemet i håp om at «noen andre» skal ordne det. Min erfaring er at feilplasserte skilt ofte blir værende i månedsvis eller til og med år hvis ingen rapporterer dem.

Den enkleste måten å rapportere feilplasserte trafikkskilt på i dag er gjennom Statens vegvesens digitale tjenester. De har en app som heter «Si ifra til SVV» hvor du kan fotografere skiltet, markere det på kart, og beskrive problemet. Selv om ikke alle veier faller inn under Statens vegvesen sitt ansvar, er dette ofte et godt utgangspunkt, siden de kan videresende henvendelsen til riktig instans.

Når du rapporterer et problem, er det viktig å være så spesifikk som mulig. Ta gjerne flere bilder som viser både skiltet og omgivelsene, noter nøyaktig hvor problemet er (bruk GPS-koordinater hvis mulig), og beskriv tydelig hva som er galt. Jeg har lært at jo mer informasjon du gir, desto raskere blir problemet løst.

For kommunale veier kan du kontakte kommunen direkte, enten gjennom deres nettsider eller på telefon. Mange kommuner har også egne apps eller digitale løsninger for å rapportere problemer med infrastruktur. Ikke la deg avskrekke hvis den første personen du snakker med ikke helt forstår problemet – be om å bli satt over til vegavdelingen eller teknisk etat.

Det er også verdt å merke seg at noen problemer er mer akutte enn andre. Hvis du oppdager et feilplassert skilt som kan skape umiddelbar fare – for eksempel et skilt som leder trafikk inn i en blindvei eller mot kjørende trafikk – bør du kontakte politiet umiddelbart i tillegg til å rapportere det gjennom vanlige kanaler.

Teknologi og fremtidens løsninger

Som noen som følger utviklingen innen både teknologi og pedagogikk, er jeg fascinert av hvordan ny teknologi kan bidra til å redusere problemet med feilplasserte trafikkskilt. Under en konferanse jeg deltok på i fjor, hørte jeg om flere lovende initiativ som kan revolusjonere måten vi håndterer skilting på.

Digitale skilt er en av de mest interessante utviklingene. I stedet for statiske skilter som må byttes fysisk når forhold endrer seg, kan digitale skilt oppdateres sentralt og i sanntid. Jeg har sett tidlige eksempler på dette langs noen hovedveier, hvor fartsgrenser kan justeres basert på værforhold eller trafikkmengde. Selv om kostnadene foreløpig er høye, ser jeg potensialet for at denne teknologien kan eliminere mange av problemene med utdatert eller irrelevant skilting.

GPS-baserte navigasjonssystemer spiller også en økende rolle. Mange bilister stoler mer på navigasjonsappen sin enn på fysiske skilt, noe som både kan være positivt og negativt. På den positive siden kan oppdaterte navigasjonssystemer kompensere for feilplasserte skilt. På den negative siden kan overdreven tillit til teknologi føre til at folk ignorerer viktig fysisk skilting.

Kunstig intelligens og maskinlæring åpner for spennende muligheter for automatisk deteksjon av feilplasserte skilt. Jeg har hørt om pilotprosjekter hvor kameraer på servicebiler scanner skiltene langs veien og sammenligner dem med digitale kart. Systemer som dette kan potensielt oppdage problemer umiddelbart etter at de oppstår, i stedet for å vente på at en tilfeldig forbipasserende rapporterer dem.

Crowdsourcing – det vil si å bruke publikum til å samle inn informasjon – er allerede i bruk gjennom apper som lar folk rapportere problemer. Men jeg ser for meg at dette kan utvides betydelig, kanskje til og med integrert i navigasjonsapper slik at rapportering blir en naturlig del av kjøreopplevelsen.

Lærdommer fra andre land og internasjonale løsninger

På en reise til Nederland for noen år siden ble jeg imponert av hvor få feilplasserte trafikkskilt jeg så. Dette var ikke tilfeldig – gjennom samtaler med lokale kontakter lærte jeg at de har et særdeles systematisk approach til skiltveddlikehold og kvalitetskontroll. Det fikk meg til å reflektere over hva vi kan lære fra andre lands erfaringer.

Nederland bruker et system med regelmessige inspeksjoner hvor dedikerte team kjører faste ruter for å kontrollere skiltingen. De har også investert tungt i digitale systemer som gjør det enkelt for publikum å rapportere problemer, og som sørger for rask oppfølging av henvendelser. Resultatet er et veinett hvor feilplasserte skilt sjelden får lov til å stå lenge.

Tyskland har tatt i bruk interessante teknologiske løsninger, inkludert QR-koder på skilt som lar folk raskt rapportere problemer ved å skanne koden med telefonen. Dette eliminerer behovet for å beskrive nøyaktig hvor skiltet befinner seg, siden QR-koden inneholder all nødvendig identifikasjonsinformasjon.

Japan bruker avansert sensor-teknologi for å overvåke sine skilt. Sensorer kan detektere hvis et skilt har blitt flyttet fra sin opprinnelige posisjon, og sender automatisk en varsling til vedlikeholdsteamet. Dette er særlig nyttig i områder som er utsatt for jordskjelv eller andre naturkatastrofer som kan flytte på skilt.

Singapore har implementert et helhetlig digitalt system hvor alle skilt har en unik ID og registreres i en sentral database. Dette gjør det mulig å spore historikken til hvert enkelt skilt, planlegge vedlikehold proaktivt, og raskt identifisere problemer når de oppstår.

Den psykologiske påvirkningen av feilaktig skilting

Som person med bakgrunn i pedagogikk har jeg alltid vært interessert i hvordan vi lærer og tilpasser oss nye omgivelser. Feilplasserte trafikkskilt representerer et fascinerende case study i hvordan feilinformasjon påvirker atferd og læring. Gjennom årene har jeg observert – både hos meg selv og andre – hvordan feilaktig skilting kan skape varige psykologiske effekter.

Den mest åpenbare effekten er redusert tillit til skilting generelt. Etter å ha opplevd flere situasjoner hvor skilt har ledet meg på avveie, merket jeg at jeg begynte å være mer skeptisk til all vegvisning. Dette er faktisk en adaptiv respons – hjernen lærer at informasjonskilden ikke er helt pålitelig og justerer atferden tilsvarende. Men det kan også føre til problemer når man begynner å ignorere skilt som faktisk er korrekte.

Jeg har også observert hvordan feilplasserte skilt kan skape en slags «lært hjelpeløshet» når det gjelder navigasjon. Folk som har opplevd gjentatte problemer med feilaktig skilting, kan bli overdrevent avhengige av GPS-navigasjon og miste evnen til å lese landskapet og skiltet intuitivt. Dette kan være problematisk i situasjoner hvor teknologien svikter.

Stress og frustrasjon er andre viktige psykologiske konsekvenser. Det å følge skilt som leder til feil destinasjon, eller å måtte gjøre brå kursendringer fordi man innser at man har fulgt feil informasjon, aktiverer stressresponsen i kroppen. For personer som sliter med kjøreangest, kan slike opplevelser forsterke frykten for å kjøre på ukjente steder.

På den positive siden har jeg sett hvordan opplevelsen av å rapportere og få fikset feilplasserte skilt kan gi en følelse av mestring og samfunnsengasjement. Det å være med på å forbedre infrastrukturen for alle, selv i små skala, kan være psykologisk belønnende og styrke følelsen av å være en aktiv samfunnsborger.

Økonomiske aspekter og kostnader

Under arbeidet med å forstå problemet med feilplasserte trafikkskilt, har jeg blitt fascinert av de økonomiske dimensjonene. Dette er ikke bare et praktisk eller sikkerhetsmessig problem – det har også betydelige økonomiske konsekvenser både for individer og samfunnet som helhet.

På personnivå kan feilplasserte skilt føre til direkte økonomiske tap. Jeg har selv opplevd å måtte bruke ekstra drivstoff på grunn av omveier forårsaket av feilaktig skilting. En gang kom jeg for sent til et viktig møte fordi jeg fulgte et skilt som sendte meg i helt feil retning – det kostet meg både tapt inntekt og profesjonelt omdømme. Slike situasjoner er langt mer vanlige enn man skulle tro.

For næringslivet kan konsekvensene være enda mer alvorlige. Transportselskaper som leverer varer til faste ruter, kan få betydelige ekstrakostnader hvis feilplasserte skilt leder dem på avveie. Jeg snakket en gang med en sjåfør som fortalte at hans selskap hadde måttet beregne ekstra tid og drivstoff for bestemte ruter fordi skiltingen var så upålitelig.

På samfunnsnivå koster feilplasserte trafikkskilt oss alle penger gjennom økt drivstofforbruk, mer slitasje på veinettet (når trafikk ledes til veier som ikke er dimensjonert for det), og redusert effektivitet i transportsystemet generelt. Selv om det er vanskelig å sette eksakte tall på dette, snakker vi definitivt om millioner av kroner årlig i unødvendige kostnader.

Kostnadene ved å rette opp feilplasserte skilt må også tas i betraktning. Basert på informasjon jeg har fått fra kontakter i vegvesenet, koster det typisk mellom 2.000 og 10.000 kroner å flytte eller erstatte et skilt, avhengig av type skilt og hvor komplisert installasjonen er. Dette kan virke som mye for et enkelt skilt, men må sees i sammenheng med kostnadene ved å la problemet forbli uløst.

Hvordan melde fra og følge opp effektivt

Gjennom mine erfaringer med å rapportere feilplasserte trafikkskilt, har jeg lært en del om hvordan man kan gjøre dette mest mulig effektivt. Min første henvendelse var ganske amatørmessig – jeg ringte kommunen og prøvde å beskrive problemet med ord, noe som førte til mye forvirring og flere oppfølgingssamtaler. Siden da har jeg utviklet en mer systematisk tilnærming som gir mye bedre resultater.

Det aller viktigste er dokumentasjon. Ta alltid bilder – ikke bare av det feilplasserte skiltet, men også av omgivelsene slik at det blir tydelig hvor problemet befinner seg. Jeg bruker gjerne GPS-appen på telefonen til å notere nøyaktige koordinater. Hvis mulig, ta bilder fra flere vinkler og på forskjellige tidspunkt på dagen for å vise hvordan skiltet kan skape forvirring under ulike lysforhold.

Når du kontakter ansvarlige myndigheter, vær konkret og saklig i beskrivelsen. I stedet for å si «det står et feil skilt på Storgata,» skriv heller «Fartsgrenseskilt som viser 60 km/t står 50 meter før innkjøring til 30-sone på Storgata 15, GPS-koordinater 59.xxxxx, 10.xxxxx. Skiltet skaper forvirring fordi det gir inntrykk av at fartsgrensen er 60 km/t gjennom hele området.» Jo mer spesifikk informasjon du gir, desto lettere blir det for vedlikeholdsteamet å lokalisere og forstå problemet.

Følg opp henvendelsen hvis du ikke hører noe innen rimelig tid. Min erfaring er at de fleste instanser er veldig villige til å hjelpe, men at henvendelser noen ganger kan «falle mellom stolene» i store organisasjoner. En høflig oppfølging etter 2-3 uker er vanligvis nok til å få ting i gang igjen.

Ikke gi opp hvis den første instansen du kontakter sier at det ikke er deres ansvar. Be om å bli henvist til riktig instans i stedet for å lete selv. De fleste ansatte kjenner systemet godt og kan spare deg for mye tid og frustrasjon ved å peke deg i riktig retning med en gang.

Framtidsperspektiver og utviklingstrender

Som noen som følger utviklingen innen både teknologi og samfunnsplanlegging, er jeg optimistisk med tanke på fremtiden for trafikkskiltvedlikehold. De siste årene har jeg sett en markant forbedring i hvordan problemer med feilplasserte trafikkskilt håndteres, og trendene peker mot enda bedre systemer i årene som kommer.

En av de mest spennende utviklingene er økt integrering mellom digitale og fysiske systemer. Jeg har hørt om pilotprosjekter hvor skilt utstyres med små sensorer som kan kommunisere med sentrale overvåkningssystemer. Disse sensorene kan rapportere hvis skiltet blir flyttet, skadet eller på annen måte kompromittert. Dette vil føre til at problemer oppdages og utbedres mye raskere enn i dag.

Kunstig intelligens vil også spille en stor rolle. Jeg har sett demonstrasjoner av systemer som kan analysere bilder fra gatekameraer eller droneflyging for å automatisk identifisere feilplasserte eller skadede skilt. Slike systemer kan potensielt redusere behovet for manuelle inspeksjoner og gjøre vedlikeholdet både billigere og mer effektivt.

Crowdsourcing-løsninger blir også stadig mer sofistikerte. I stedet for å bare la folk rapportere problemer, jobbes det med systemer som kan verifisere rapporter automatisk og prioritere dem basert på alvorlighetsgrad og trafikkmengde. Dette vil kunne redusere tiden fra et problem rapporteres til det løses.

På lengre sikt ser jeg for meg en fremtid hvor fysiske trafikkskilt gradvis erstattes av digitale løsninger. Smart bil-teknologi vil kunne kommunisere direkte med vei-infrastruktur for å gi sjåfører oppdatert informasjon i sanntid. Dette vil ikke bare eliminere problemet med feilplasserte skilt, men også åpne for mer dynamisk og tilpasningsdyktig trafikkstyring.

Konklusjon – hvorfor dette angår oss alle

Etter å ha jobbet med problemet med feilplasserte trafikkskilt i flere år, både som fagperson og som vanlig trafikant, har jeg kommet til en klar konklusjon: dette er ikke bare et teknisk problem som noen andre skal løse. Det er et samfunnsproblem som angår oss alle, og som vi alle kan bidra til å løse.

Mine erfaringer har lært meg at selv små feil i skiltingen kan få store konsekvenser. En feil som tar fem minutter å rette, kan spare tusenvis av trafikanter for forvirring, stress og unødvendige omveier. Samfunnsøkonomisk sett er gevinsten ved å opprettholde korrekt skilting enorm sammenlignet med kostnadene ved vedlikehold.

Det som kanskje har overrasket meg mest i denne prosessen, er hvor lydhøre myndighetene faktisk er når de blir gjort oppmerksom på problemer. Min oppfatning var tidligere at det offentlige var tungrodt og lite responsivt, men erfaring har vist meg at dette ikke stemmer når det gjelder trafikkskilt-vedlikehold. De fleste instanser er genuint interessert i å løse problemer raskt når de blir rapportert på riktig måte.

For fremtiden ser jeg lysere tider for problemet med feilplasserte trafikkskilt. Teknologisk utvikling, bedre systemer for rapportering og oppfølging, og økt bevissthet om problemet blandt både myndigheter og publikum, bidrar til at situasjonen stadig forbedres. Men vi er ikke i mål ennå, og det er fortsatt behov for at alle trafikanter holder øynene åpne og rapporterer problemer når de oppdages.

Min oppfordring til alle som leser dette er enkel: ikke gå forbi problemer du ser. Ta et bilde, noter lokasjonen, og rapporter det til riktig instans. Det tar bare noen få minutter av din tid, men kan spare mange andre for problemer og bidra til et tryggere og mer effektivt veinett for alle. Vi har alle et ansvar for å ta vare på den infrastrukturen vi bruker hver dag, og feilplasserte trafikkskilt er et område hvor hver enkelt person virkelig kan gjøre en forskjell.

Type feilplassering	Typisk årsak	Alvorlighetsgrad	Gjennomsnittlig reparasjonstid
Feil retning på skilt	Installasjonsfeil	Høy	1-2 uker
Utdatert informasjon	Manglende oppfølging etter veiarbeid	Middels	2-4 uker
Fysisk skadet skilt	Vær, kollisjon	Variabel	1-3 uker
Feil plassering i forhold til vei	Endringer i veinettet	Høy	3-6 uker
Manglende skilt	Stjålet, falt ned	Høy	2-4 uker